SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk er uendret fra november til desember, mens indeksen for eneboliger av tre falt med 0,1 %. Nedgangen skyldes et fall i materialkostnadene, som var ned 0,1 % sammenlignet med måneden før i indeksen for boliger i alt.
De store prisjusteringene uteble i 2023
Tolvmånedersveksten i materialindeksen for eneboliger av tre var på 3 % i desember. Kostnadsveksten har avtatt betydelig, men nivået er fortsatt veldig høyt sammenliknet med før pandemien, også når vi tar hensyn til den generelle prisstigningen i perioden. Tolvmånedersveksten i indeksen for materialer til boligblokk har også avtatt og er nå på 4 % – ned fra 13,4 % i januar i fjor. Det er materialindeksene for rørlegger- og elektrikerarbeider som har økt mest de siste årene, med hhv. 73% og 54% siden 2019. Materialprisveksten innen Grunnarbeid, Tømring og snekring og Maling, golvegging og tapetsering ligger i intervallet av 30–40 % i samme periode, som også er langt over den generelle prisveksten. De store prisjusteringene vi så i 2022 uteble i 2023, og prisutviklingen har vært mer som i et normalt år. Det høye kostnadsnivået er derimot ikke normalt, og det burde være rom for en nedgang i materialprisene samlet sett framover.
SSB publiserer prisindekser for konstruksjonsmaterialene betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast. Prisene på konstruksjons- og armeringsstål gikk stort sett ned gjennom 2023, og er nå hhv. 8,6% og 16,6 % lavere enn i desember 2022. Indeksen for konstruksjonsstål er likevel omtrent 40 % høyere enn i desember 2019, mens indeksen for armeringsstål viser en oppgang på ca. 25 % over samme periode. Priskorreksjonen på trelast som startet høsten 2021 har nå stoppet opp og utviklingen har vært flat siden april. Trelastprisene er nå 10 % lavere enn for et år tilbake, men fortsatt 50 % over nivået fra før pandemien, slik SSB måler det. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer har steget med hhv. 13,6 % og 4,1 % siden desember i fjor. Prisene har stått stille det siste halvåret, men prisjusteringene på betong skjer som regel i januar. Betongprisene er nå 30–40 % høyere enn de var før pandemien.
Oljeprisen har vært under 80 USD pr. fat de siste to månedene til tross for økt spenning i Midtøsten, noe som har ført til lavere drivstoffpriser. Prisene på andre energivarer som strøm og gass ventes å holde seg ganske stabile i 2024. Krona har styrket seg fra de svakeste nivåene i 2023, og holder den stand kan det gi litt lavere importpriser i år, alt annet likt. Fallende byggeaktivitet i mange europeiske land kan også bidra til lavere priser på importert vareinnsats. Økte sjøfraktpriser grunnet konflikten i Rødehavet trekker i motsatt retning, i alle fall for varer som importeres fra Asia. Trekker konflikten ut i tid, kan dette gi økt inflasjonspress igjen – noe norsk økonomi ikke trenger.
Forventet sterkt vekst i arbeidskraftkostnadene
Arbeidskraftkostnadene i BKI har økt med 3,6 % det siste året. Arbeidsledigheten innen bygg og anlegg har steget litt det siste halve året, samtidig som knappheten på arbeidskraft har gått betydelig ned. Den svake etterspørselen i nyboligmarkedet gjør at flere entreprenører ser seg nødt til å permittere ansatte. Lønnsoppgjøret ventes derimot å bli sterkt også i år, grunnet høy lønnsevne i frontfaget og krav om reallønnsvekst etter flere år uten. Nettoeffekten ventes å bli relativt sterk vekst i arbeidskraftkostnadene i år, selv om etterspørselen etter arbeidskraft innen bygg faller.
Forventet lav vekst i byggekostnadene gjør det mer forutsigbart for dem som utvikler nye prosjekter. Den sterke nedgangen i byggeaktiviteten kan potensielt føre til en nedgang i materialkostnadene, men vi tror foreløpig på en utflating eller moderat prisnedgang, fremfor et stort fall i byggekostnadene.
Martin jobber som analytiker, og arbeider med dataanalyse og statistiske modeller som brukes til å lage prognoser. I tillegg har han solid kompetanse i makroøkonomiske problemstillinger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
